Historien........ Munnspillet ble hovedinstrumentet for
Bertil
i -64 da Brian Jones introduserte Muddy Waters' "I want to be loved" som B-side på singelen "Come on". Bandmiljøet i hjembyen Horten florerte på den tiden og
Bertil ble tidlig engasjert som munnspiller i flere band. - Jeg husker at jeg kopierte Paul Butterfield som akkurat hadde sluppet 2 veldig bra LP'er. Samtidig suget jeg inn Little Walter's og Sonny Boy's klassiske ting. - Da jeg også spilte piano var det naturlig at den harmoniske tilnærmingen til munnspillet ble utvidet i forhold til det klassiske bluesskjemaet. Bertil Jøreng prioriterte pianoet på 70-tallet , men munnspillet fikk en sterk rolle i hans utførelse av den da så populære jazz og fusion-orienterte musikkretningen. - jeg husker vi omarrangerte gamle Beatles-låter i fusion-innpakning , sier Bertil og ler. - jeg fikk bestandig kritikk av bandgutta fordi jeg alltid brukte bluesvendinger og skalaer enten vi spilte blues eller ikke. - det var på de tider , på midten av 70-tallet at jeg skjønte hvor jeg hørte hjemme. Røttene var for sterke. De skinte gjennom samme hva jeg spilte. |
| Bertils ferdigheter på munnspillet ryktes utover fylkesgrensene allerede da og det vanket endel studiojobbing på country-innspillinger. Ikke alle er han like stolt av. Charlie McCoy og Norton Buffalo var inspirasjonskilder. - ennå synes jeg en rå clean solo i 16-deler er rågøy. Som f.eks. "Orange Blossom Special"- jeg trur country-munnspillet er en kjempegod skole for alle munnspillere. - blandingen av 1 , 2 , og 3 posisjon er kjempeutfordrene og låter flott. Med lang skole i danseband fikk Bertil en beinhard rutine som sammen med musikalske ferdigheter gir ham en stor trygghet på scenen. I 1983 fant han seg sjøl og startet det første boogie bandet.- boogie bandet ble min lille baby som misjonerte for New Orleans' R&B - tradisjon. - samtidig har aldri munnspillet vært så viktig som da. - jeg ville heve denne lille undervurderte partyfløyta opp til et fullverdig frontinstrument. - tidlig på 70-tallet hadde jeg en Telrad rør-forsterker som ble brukt både til munnspill og piano. På 80-tallet kjøpte jeg en Fender Super Champ som låt greit , men den hadde ikke så stor lyd. Den ble solgt og nå har jeg forsterkeren i gammel Radionette stueradio montert inn i ny kasse. Som session-mann i studio har det vært mye jobbing for Bertil , og live-jobbene har vært enten som pianist eller munnspiller. Samtidig med "Boogie Bandet" , startet han "Gumbo Cats" og spilte med "Bullmilk". - Bullmilk var en kjempeutfordring for meg hva munnspilling angår. Dette bandet spilte irske reels og fiddle-tunes i et kjempetempo.Jeg øvde jevnt og trutt på kammerset og kjente tilfredstillelsen av å greie å spille disse finurlige melodiene i riktig tempo. Det har blitt mye turnèring i Danmark både med "Bullmilk" og bluesbandet "Blue Steel". Festivalspilling med 1000-vis av tilhørere er hårete jobber - jeg synes bluesboomen på slutten av 80-tallet har skapt veldig mange dyktige munnspillere i Norge. De fleste spiller elektrisk og personlig synes jeg Eirek Sandnes er sjef på Chicago-uttrykket. Ellers ligger jeg flat for George Smiths' 50-talls innspillinger. Lytt til "Love life". Drawbacket med å bo utafor Oslo-gryta har sine sider. Det er viktig å stille opp og vise fram trynet. Bertil har valgt å ha base i Horten og har sitt lokale studio hvor kreativiteten får fritt spillerom uten stress og tempojag. Det er her hans nye CD er produsert. I 1995 ble han utpekt til "a preferred player" av munnspillprodusenten Lee Oscar. - jeg skulle ønske at munnspillere brukte hull nr. 6 , 7 , 8 og 9 litt mer. Her er masse og hente. Lytt til Howard Levy i Bela Flecks' band. Han er et unikum. - og naturligvis skulle jeg ønske det gikk an å spille piano og munnspill samtidig. Gi meg tips....... |