Anmeldelse: Rolf Stensletten

The Ticklers
Bertil Jøreng/T. E. Bekken
Tickler Records

Rating: 7


Bak The Ticklers skjuler seg de to eminente pianistene Bertil Jøreng og Dr. Bekken. I full rytmisk utfoldelse og med en forlokkende groove spiller de to seg gjennom seks solonumre hver. I tillegg kommer fire låter med firhendige boogie woogie-duetter.

Selv om det er piano det meste dreier seg om, må Jørengs bidrag på munnspill på tre av låtene nevnes. Det er bare ett ord å si om dette – praktfullt!

Til tross for at både Jøreng og Bekken er kapable vokalister, er det ingen vokale innslag på CD’en. Dette gjør nok at albumet vil ha et noe begrenset nedslagsfelt, men det er å håpe at den treffer flere enn de helt spesielt interesserte. Både Bekken/Jøreng, og for den saks skyld deres inspirasjonskilder, fra Albert Ammons, Pete Johnson og Meade Lux Lewis til New Orleans-pianistene James Booker, Professor Longhair, Eddie Bo med flere, fortjener langt større oppmerksomhet.

Selv om inspirasjonskildene er mange, og de fleste er gamle, eier musikken likevel en friskhet og entusiasme som smitter. Det som imponerer mest med denne CD’en er at de har klart å lage en slags ”tribute CD” til de gamle mestrene, helt uten å planke standardlåter vi har hørt så mange ganger før. De to har altså hentet litt både her og der og satt det sammen til en forfriskende blanding av rolige, melodiøse melodier og fengende, røslig boogie woogie - mest det siste.

En time med ren boogie woogie kan for mange føles som en uendelig ørkenvandring opp og ned klaviaturet, som i lengden blir kjedelig eller trøttende å høre på. Vekslingen mellom New Orleans blues og låter inspirert av 30-tallets boogie woogie pianister gjør at dette overhode ikke blir noe problem på denne CD’en.

Alle med sansen for boogie woogie og 50-talls New Orleans blues, kan trygt føre denne utgivelsen opp på ønskelisten. Rykker det ikke i en eller annen kroppsdel etter behandling av Dr. Bekken eller Bertil Jøreng er alt håp ute.