BOKANMELDELSER

Anmeldelse av "Det farlige vannet" - Jon Terje Grønli

STORKAPITALENS UTRO TJENERE

På mange måter har Bertil Jøreng valgt rett tidspunkt for utgivelsen av sin første "murstensroman". Finanskrisen herjer som verst, og innenfor visse intrustrimiljøer føler man panikken bre seg.
Jøreng foretar et dypdykk i bilindustriens lenge vaklende økonomiske fundamenteringer, og dermed må den stofflige ramme ikke uventet tangere eller lande nær et av bilindustriens store sentra, Detroit.
Her skal, av foreløpig ukjente grunner, det tyske Daimler-Benz og det amerikanske Chrysler ha funsjonert for å overleve den økonomiske krisen..
Et annet sted i USA kjemper Ford for livet, og ledelsen forstår ikke hvorfor akkurat deres selskap er blant de mest sårbare. Derfor viker man ikke tilbake for industrispionasje - og konsulentfirmaet "Zeitgeist Consultant" i New Orleans blir kontaktet. Her settes deres fremste ekspert Samantha Redding på saken.
Etter noen globale streiftog lander hun "selvfølgelig" i Detroit og oppdager raskt at her foregår - innenfor nevnte fusjon - merkelige ting.
Men før dette merkelige blir avslørt, må "forfatter", leser og romanens hovedperson Samantha Redding - sammen med sin nære venn Bill Ochoa - få innblikk i hva som skjedde på Rjukan i 1944. Og det er også her Bertil Jøreng har valgt å starte opp sin på mange måter spennende roman. Den 18 år gamle Bent Eide utførte nemlig et eksperiment - og lyktes. Uten egentlig å forstå rekkevidden og omfanget av oppfinnelsen dreier det seg her om langt på vei å løse de fremtidige miljøproblemene i verden. Men Eide omkommer, og tegningene havner i Tyskland - og oppdages 60 år senere. Det er på dette tidspunkt - og i et helt spesielt forskningsmiljø - at utroskapen utvikles.
Spionasje, grådighet, maktarroganse og kynisk vold blir resultaet av bent Eides geniale innsikt i de kjemiske formler.
I hvert fall, raskt får noen av verdens ledende bilprodusenter tilbud om å videreutvikle Eides oppfinnelse. Men hvem eier egentlig rettighetene til oppfinnelsen - en økonomisk gullgrube som vil gjøre Bill Gates til en smågutt??
For å få full innsikt må storyen nok en gang vende tilbake til utgangspunktet, Rjukan. Fra å ha vandret i storindustriens eksklusive miljøer, er det nå uærlige "kjeltringer" og desperate voldsmenn som overtar - og den fysiske volden blir nå absolutt mer nærværende enn ellers i romanen.
Men klart, forfatteren konstruerer enkelt en løsningsmodell hvor rettferdigheten seirer - og den sosialdemokratiske profil får gjennomslag.
Selv om romanen "Det farlige vannet" ikke er et produkt med psykologiske dypdykk og bredt anlagte tankerekker, har Jøreng greid å skape en spenningsprofil som fascinerer - fra miljøer rundt tungtvannsproduksjonen på Rjukan til kyniske industrimagnater uten moral for å berge sitt livsverk.
Ja, til og med den kvinnelige hovedpersonen Samantha Redding og hennes "indianske venn" forflytter handlingens mange spenningspunkter på en oversiktlig og sannsynlig måte. Og dette er viktig, for selve ideen - det bærende element - må ha en virkelighetsnær ramme. Her dreier det seg om alle menneskers ønskedrøm - muligens noe i nærheten av det mulige - og som kan redde verden fra en fremtidig katastrofe.
Opplagt må forfatteren ha drevet effektiv research før storyen har fått sin endelige form - ikke minst fordi her dreier det seg om kjemi og mekanikk de færreste har begrep om. Det samme gjelder de fysiske bevegelser i nærmiljøer såvel som over landegrenser (selv om det her svikter et par steder). Hva med en oversikt over kildematerialet i et etterord? Også korrekturleserne har stort sett gjort en grei jobb.
Derfor. Jørengs "mursten" rommer så mye positivt og spennende at denne "halvkrimmen" bør bli lagt merke til - når utgivelsen skjer om et par uker.

Fanpost til Bertil

 Det er blitt en glede å åpne lørdagsavisa etter at Bertil Jøreng har sluppet til med sine "Vinylminner". Så moro har vi ikke hatt det siden spalten "Horten på Hue" gikk, og det begynner å bli noen år siden...
Bertil skriver om dagligdagse ting, små sorger og gleder fra sin ungdomstid. Dette gjør han på en så elegant måte at det virker enkelt, men i virkeligheten er det noe av det vanskeligste å skrive om. Det krever ærlighet, god hukommelse og samtidig omsorg og interesse for menneskene som beskrives. Og selvfølgelig er det tøft å levere ut sitt private liv. Prøv selv, og se om du ville våge å sende det til avisa...
To ting vil jeg særlig framheve ved Bertils "Vinylminner": Det ene er tidsperioden, som er så nærme "nåtid" for mange av Hortens innbyggere at de vil nikke gjenkjennende. Ikke det at det er uinteressant å få høre hva som skjedde i 1910, men det er jo blitt litt fjernt for de fleste...
Det andre som er spesielt bra, er at Bertil tør å peke på det vi alle vet, men stort sett er for feige til å si åpent: Det gikk ikke like bra med alle. Det har vært tragedier og sorger, som balanserer vårt bilde av en "lykkelig oppvekst". Og selv om man som regel vil vise hensyn til de etterlatte ved å la hendelser være unevnt - så er det egentlig en litt for behagelig måte å omskrive virkeligheten på. Bildet blir feil, for det er ikke komplett.
Nå mener jeg ikke at alt skal offentliggjøres. Det er en balansegang, som Bertil takler bra. Men de fleste av oss her i byen som er vokst opp i tidsrommet Bertil pluss/minus 10 år vet jo for eksempel veldig godt hvor stor påvirkning bruk av narkotika hadde på den tidens ungdomsgenerasjon. Vi må leve med det i hukommelsen - og prøve å unngå at dagens ungdom skal gjøre samme feilgrepene! Derfor er det ikke bra å skyve alt under teppet...
Men tilbake til "Vinylminner": Det er fristende å gi hr. Jøreng enda en utfordring: Han bør absolutt samle sine artikler i bokform, og få spedd på med enda flere bilder av byens utvikling og dens innbyggere mellom 1950 og 1970. Her har kanskje Preus noen bilder på lager? Iallefall er det sikkert mange private fotoalbum som kan åpnes for å illustrere denne perioden med velstandsøkning, der Horten forvandlet seg fra småhusbyen til en "moderne" industriby. Til glede for noen...til sorg for andre...
Under treet neste jul, Bertil?
Da sier vi det sånn.
På vegne av flere (som det heter i en småby):

Lars Lunde

 HORTEN: Mange har spurt etter bok
nummer tre av Bertil Jørengs Vinyl-minner.
Og nå er den her,
med levende film fra livet i Horten
på 50-60- og 70-tallet på dvd.

Han hadde ikke tenkt det skulle bli flere bøker enn de to som allerede er utgitt. Men han fikk stadig spørsmål om når neste bok skulle komme, og tenkte at skal det bli ei bok nummer tre - så skal den være med en ny vri.
– Ja?
– Ja, så ble det ei bok med en dvd, som viser livet i Horten på 50-, 60- og 70-tallet. Det spennende nå er å få en reaksjon på det. Jeg tror vel at folk vil synes det er moro å se levende film av blant annet folk og hus som er borte, sier han.
Ganske nøyaktig 73 minutter med film konvertert til widescreen er det på dvd-en som følger boka. Det er filmklipp som er fra kommunens arkiv og fra private.
– Den inneholder blant annet klipp fra Haile Selassies besøk i Horten i begynnelsen av 50-tallet. Den viser 1. mai-feiring på 50-tallet, med tog både på formiddagen og ettermiddagen, med paroler om framskrittet som skulle fortsette. Jeg har med klipp fra badeliv på Saga, en lengre sak om Verftet og byggingen av Europafergen, åpningen av Essostasjonen i Storgata, ved Per Bredesen og dagen for frislepp av bilsalget, i 1960, er med. Det er også et genuint klipp fra Norlibakken i 1963, som viser Toralf Engan, Torgeir Brandtzæg og Oddvar Saga. Og så er min første skoledag med. Det ble tatt rull på rull med film av førsteklassinger på "den gule" og "den røde", og Lillås, i perioden 1954 til 1968, av en fotograf som kommunen engasjerte, sier Jøreng.
Fragmenter fra selvstendig produserte hortensfilmer har han også tatt med på dvd-en.
Mye jobb
Der filmbiten er uten lyd, har Bertil Jøreng snakket inn egne kommentarer, etter omfattende sjekking og undersøkelser.
– Research utgjør en stor del av jobben. Redigering tar også svært mye tid. Musikken som er lagt på er selvspilt. Jeg gjør alt selv, sier han.
Bilder og film har den egenskapen at de trigger hukommelsen og får ting fra svunne dager til å tre klart klart fram igjen.
– Det hjelper meg til å huske. Og ikke noe av det er skriver om i boka er fiksjon. Alt har skjedd. Og jeg formidler det på min måte.
– Noen ganger kan du komme til å trå noen på tærne?
– Ja. Det kan vel hende. Men jeg gjør ting med respekt og ydmykhet, og jeg står for det jeg har laget.
– Noen som kan bli litt irritert denne gangen?
– Det måtte i så fall være nærradioen. Jeg beveger meg oppover i tid i denne boka, og i kapittelet om nærradioen flagger jeg noen meninger, sier han, og legger til at så får folk bare ta han for det - hvis de føler for det.
Det er også et avsnitt om kinoen med i boka. Jøreng var kinomaskinist der, og godt kjent med forhold og folk.

Bertil Jøreng har også vært drosjesjåfør, i 14 år, og kjenner drosjelivet fra innsiden.
Det skal han lage en kortfilm om, som skal være ferdig før jul.
– Det blir ingen informasjonsfilm, men en fornøyelig sak, sier han, og forteller om både levende film og intervjuer.
Siste hånd på dette prosjektet skal han legge på Kanariøyene, mellom spillejobbene, fram mot jul.
Men først: Vinyl-minner 3, med dvd.
– Når slippes den?
– 1. oktober. Men siden det er en søndag, vil både den og jeg være ute i butikken lørdag 30., sier mannen som har tatt vare på alt av bilder, utklipp og annet. Og derfor kan gi oss biter av tiden som har vært.

Vinylminner 3 - 1 oktober  2006
Jammen kom Bertil Jøreng med enda en bok, og jammen har han enda stoff å formidle. Det er så gledelig at ressurssterke personer her i byen fester historier til papiret, og spesielt når det er fra tidsperioder som er altfor lite dokumentert.
Bertil får sikkert kritikk av noen for å skrive for mye rundt sin private sfære. Eller for mye om sine egne interessefelt. Dette virker jo ikke som ekte, "objektiv" historieskrivning.
Nei vel, og så? Alle kjenner vel Bertils stil etter de to forrige bøkene – og hvis de ikke liker den, så er det bare å la være å kjøpe! Bertil er Bertil – ærlig og rett på sak, derfra over på noe liknende, som igjen minner om osv. Hvis noen kan gjøre dette bedre, så vær så god: Sett i gang!
- Men det blir iallfall ikke lett å overgå de lokale historier der du ligger flat av latter i stolen – og det er noen slike.. Ideen om å vedlegge en DVD med byhistorie var jo ypperlig. Bertil har til og med greid å tilføre fornuftig lyd til stumfilmene. Samarbeidet med "Arkivet" vil sikre oss en videreutvikling av dette materialet i årene som kommer. Dermed legger man også grunnlaget for "Vinylminner-4", tenker jeg.
Takk for boka, Bertil –og stå på videre, "på vegne av flere".
Lars Lunde
Horten
 


Mest Bertil under juletreet - AV GRO LARSEN
HORTEN: Lokale forfattere selger stort i førjulstiden.
Bokhandler Egil Giske kan ikke huske noen lokal bok
som har solgt så bra på så kort tid som Bertil Jørengs "Vinylminner":
– Det er helt rått!
Nærmere 700 eksemplarer av et opplag på 1.500 er allerede solgt over disk.
I tillegg kommer direktesalget som Jøreng har stått for selv, til bedrifter og organisasjoner.
Det vil si at over halvparten av opplaget er borte allerede


LOKALT: Bokhandler Egil Giske har mye lokalt å by på i forretningene. Det er ikke ofte han har kunnet by på så mye lokalhistorisk stoff. Som også selger.

Mye lokalt
Giske har mye lokalt å selge bokinteresserte på jakt etter julegaver i år. Det er sjelden julesalget kan by på så mange lokale navn.
– Og det er veldig morsomt. Folk med lokalhistorisk interesse har litt av hvert å hente i år, sier Giske, og ramser opp:
– Bertil Jøreng er nevnt. Leif Preus er ute med bok om marinefartøyer på postkort. Kurt Aust har etter hvert etablert seg som en solid skjønnlitterær forfatter og selger over hele landet.
Eva Gard Knudsrød har laget en liten bok om Keisemarkens "Brygge og Badehus". Videre har vi boka til Jan Eddie Hansen med tittelen "Jeg tapte alt". Naturen er også beskrevet i "Fugleliv ved Borrevannet", den står Henning A. Johansen, Kjetil Johannessen og Ivar Lundstad for. Og enda mer lokalt til slutt, Leif Backes "....men da kom dovogna" med barndommens glimt fra Apotekergata.

Bestselger
– Mens det er et jevnt sig av kjøpere til de lokale bøkene, er det ikke tvil om at Jørengs bok hører til bestselgerne. Det blir åpenbart mange vinylminner å finne under juletreet i år, er bokhandleren sikker på.
Giske står bak både Horten Interbok og Giske Libris, og kan dermed måle ganske nøyaktig det som daglig går over disk.
– Det er jo helt rått, mener Giske.
Jøreng er glad hvis han får solgt opplaget på 1.500 bøker, da kan det til og med bli noen kroner av det.
– Ikke i timebetaling, i forhold til det arbeidet jeg har lagt ned. Men hvis salget kan dekke produksjonsutgiftene, kan det bli noen kroner.
– Til nytt opplag?
– Nei til ny bok. "Vinylminner II". Jeg har stoff nok i massevis, sier Bertil Jøreng.

 

Å lese topplista for boksalget i Horten er som å holde seg til lokalsidene i telefonkatalogen.

AV Tom Arild Dahl
Over hele Norge er det en bok som skiller seg ut på bokhandlernes salgsliste; Dan Browns "Da Vinci Koden".
I de lokale bokhandlerne er ikke boka som anmelderne har kalt en litterær sensasjon en gang på Topp 3-lista.
– Vi klager ikke på salget av "Da Vinci Koden", men det er moro når lokale forfattere og utgivere er dem som gjør det aller best. Folk fra Horten og distriktet vil ha forfattere og utgivere som de kan treffe på Sjøsiden eller i Storgata og slå av en prat.
– Slik virker det i hvert fall når folk strømmer på for sine bokkjøp, sier Anne K. Karlsen hos Giske Libris og plukker fram årets bokvinnere så langt i julerushet:


VINNERE: Anne K. Karlsen har funnet frem bokvinnere i julegaverushet vnå ved inngangen på desember. FOTO: MARION OLAUSSEN

– Bertil Jøreng og "Vinylminner 2" er best, foran Lasse Gustavssons "Gjennom ilden", som blir utgitt av Publicom her i Horten, og Kurt Austs "Kongefrykt".
– Når det gjelder Aust selger også hans tre tidligere utgivelser godt, så vi har så definitivt en lokalbølge i bokbransjen nå i år.
– Bølge? Vi er fortsatt bare på den aller første luken på adventskalenden.
– Ja, men det hindrer ikke julegavesalget. Rushet er allerede godt i gang det. Folk er tydeligvis tidlig ute med gavekjøpene sine nå i år, sier Anne K. Karlsen.

Anmeldelser av Mumbo Jumbo - CD!

"LOFOTPOSTEN" (Svolvær)
Plateanmeldelse - feb.2001
Gutter som har vært i krigen før, og som vet hva som skal til for å få brakka til å revne. Skikkelig Horten-party

"DRAMMENS TIDENDE" (Drammen)
Plateanmeldelse - feb.2001

Velvoksent og svingende morsom New Orleans blues/ r&b/ boogie woogie

"NORDLANDS FRAMTID" (Bodø)
Plateanmeldelse - feb.2001
Feststemt musikk i New Orleansk tradisjon. Trøkk av både piano , rått munnspill og fete blåsere.

"VARDEN" (Skien)
Plateanmeldelse -  feb. 2001
Partymusikk som får godfoten i gang , og humørpila for rett oppadgående. Guttas gode følelser for musikken smitter over på lytterne.

"BACKSTAGE"-magazine 1-2001
 (Trondheim)
Plateanmeldelse
En livsglede og musikkutfoldelse mange kan misunne dem. Coveret er prikken over i'en!

"ROCK"-magazine
Nr: 102 - Plateanmeldelse:
 Hortenskaren Bertil Jøreng fortjener honnør for motet til å bevege seg inn i et slikt musikalsk minefelt. Dette holder og vel så det.

"AFTENPOSTEN" 
Jan - 2001
Plateanmeldelse
 Bertil Jøreng innbyr til fest som både swinger og rocker. En oppløftende platedebut som scorer på følelsen for musikken.

"GJENGANGEREN"
15 nov.2000
Plateanmeldelse
CD-slipp i Horten Blues Club
 CD'n "Mumbo Jumbo" er en herlig gla'plate som går rett inn i tradisjonen.......Bertil Jøreng avslører seg som en dyktig låtskriver............med en knallsterk swingfot som infrastruktur.........Bertil er et musikalsk unikum , han spiller piano , munnspill , og "synthrabass"........

TRANBY BLUESKLUBB
August - 2000
(BLUES NEWS)
En uforglemmelig aften med Bertil & Gumbo Cats........Den mannen kan jommen traktere piano og munnspill!  ...publikum tente kontant og sikret seg bandet til årets julebord......


"DALANE TIDENE"
 Bertils Boogie Bunch
(Egersundfestivalen)
.....BBB fikk det virkelig til å svinge.........


SANDNES BLUES CLUB
Bertils Boogie Bunch
......en av norges beste munnspillere.......

I ARKIVET:

Magasinet “BLUES NEWS”:
 Gumbo Cats (Smuget)
......Pianist , sanger , og munnspiller Bertil Jøreng fremhevet seg spesielt og fikk vist at han både musikals og verbalt var “under huden” på denne delen av bluestradisjonen........


Avisen "Gjengangeren":
 Knut Nordhagen & Bluepack
(Horten Blues Club)
.....at Bertil erstattet Knuts' tangentmann var positivt for de som liker blues..........hadde et langt soloparti med aldeles herlige jazztoner........


Magasinet “ROCK”:
 Bertils Boogie Bunch 
(Cruise , Aker Brygge)
.......Bertil la for dagen betydelige ferdigheter både som pianist og munnspiller.......ble framført med Bertil i alternerende roller som piano- professor og munnspill-virtuos.


Avisen "Gjengangeren":
 Blue Steel 
(Horten Jazz Club)
....Bertil Jøreng er den røffe , ekte musikeren som har klart å bevare det opprinnelige i musikken sin......


 “SKAGEN AVIS”: 
 Bullmilk 
(Skagenfestivalen , Danmark)
......Norske Bullmilk blev for mange nok aftenens største positive overraskelse. En gruppe meget dyktige musikere gav den hele armen , og der blev vugget , rykket og sunget med......


Avisen “Gjengangeren”:
 Blue Steel 
(Horten Jazz Club)
.......En noe avventende holdning forsvant totalt da Bertil Jøreng tro til. Hvem kan stå imot oppfordringer fra denne gledesspreder og miljøskaper........


Avisen “Gjengangeren”:
 solo (Horten Jazz Club)
.....vi fikk også gjesteopptreden av Bertil Jøreng på munnspill.
- - Bertil , Du er GOD!